Et internt notat om «mer tid til barna» ble denne uken ved en feil distribuert som statlig rundskriv til departementer og underliggende etater. Statsministerens kontor har innkalt til krisemøte for å avklare ansvar og videre håndtering.
Av Ragnhild Viken.
Publisert 14. februar 2026.
Ifølge interne vurderinger oppsto feilen i forbindelse med en rutinemessig samordning av dokumentmaler mellom Statsministerens kontor og Direktoratet for administrativ samordning. Notatet, som opprinnelig var ment som et diskusjonsgrunnlag i et uformelt arbeidsseminar om arbeidslivsbalanse, ble ved en teknisk forveksling klassifisert og distribuert som rundskriv med umiddelbar virkning.
Rundskrivet, som ble sendt ut tirsdag morgen, inneholdt formuleringer om at «alle statlige virksomheter skal legge til rette for at ansatte får mer tid til barna, herunder gjennom fleksibilitet, reduksjon av møteomfang og omprioritering av interne leveransekrav». Flere departementer oppfattet teksten som en styringssignal med forventning om snarlig implementering.
Statsministerens kontor bekrefter at det onsdag ettermiddag ble innkalt til et ekstraordinært koordineringsmøte med deltakelse fra departementsrådene, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Det er viktig å understreke at dette ikke er et vedtatt politisk tiltak, men et dokument som ved en feil fikk feil distribusjonsform. Vi arbeider nå med å kartlegge hvilke systemmessige svakheter som muliggjorde utsendelsen, sier kommunikasjonsdirektør Hanne Rydland ved Statsministerens kontor.
Flere kommuner melder at de i løpet av tirsdagen startet interne vurderinger av hvordan rundskrivet skulle forstås og operasjonaliseres. I enkelte etater ble det opprettet midlertidige arbeidsgrupper for å utrede mulige tiltak, blant annet reduksjon av ukentlige rapporteringskrav og innføring av tidsbudsjettering for møter.
En kilde tett på prosessen i et større direktoratsmiljø opplyser at dokumentet ble oppfattet som «normativt forpliktende».
– Når noe kommer som rundskriv, legger vi til grunn at det er ment å følges opp. Flere aktører pekte på behovet for rask etterlevelse, særlig fordi formuleringene var tydelige. Det var først senere på dagen at det ble stilt spørsmål ved hjemmelsgrunnlaget, sier kilden.
I rundskrivet vises det til «overordnede samfunnsmål knyttet til barns oppvekstsvilkår og bærekraftig ressursbruk i familielivet», uten nærmere henvisning til lov eller budsjettvedtak. Det er foreløpig uklart hvordan dokumentet ble gitt formell signatur og journalført.
Professor i offentlig forvaltning ved Østlandsinstituttet, Lars Holmgren, mener saken illustrerer en strukturell sårbarhet i dokumenthåndteringen.
– I moderne styringssystemer er skillet mellom idéutvikling og normgivning i stor grad teknologisk mediert. Når et arbeidsnotat får rundskrivets form, aktiveres en kjede av forventninger og tilpasninger i forvaltningen. Det viser hvor sterkt dokumentformen i seg selv virker regulerende, sier Holmgren.
Når et arbeidsnotat får rundskrivets form, aktiveres en kjede av forventninger og tilpasninger i forvaltningen. Lars Holmgren, professor i offentlig forvaltning
Holmgren peker på at selv om intensjonen bak teksten kan ha vært uforpliktende, vil mottakerleddet ofte agere ut fra en føre-var-tilnærming.
– Ingen ønsker å være den etaten som ikke følger opp et mulig styringssignal. Dermed kan effekten oppstå før den politiske avklaringen er gjort, sier han.
I etterkant av utsendelsen har flere fagforeninger tatt kontakt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å be om presiseringer. En foreløpig orientering sendt ut onsdag kveld presiserer at rundskrivet «ikke representerer en endring i gjeldende regelverk», og at saken er til videre behandling.
Flere aktører peker samtidig på at dokumentets innhold har aktualisert en pågående diskusjon om tidsbruk i offentlig sektor. Ifølge en gjennomgang fra Direktoratet for statlig økonomistyring bruker statlige virksomheter i gjennomsnitt 18 prosent av arbeidstiden på møter og interne koordineringsprosesser.
En departementsråd i et mellomstort fagdepartement, som ønsker å være anonym, sier at rundskrivet i praksis skapte en midlertidig omprioritering.
– Vi ba underliggende etater om å sette planlagte interne gjennomganger på vent i påvente av avklaring. Det var ikke et uttrykk for politisk endring, men for administrativ forsiktighet, sier departementsråden.
Statsministeren skal etter det NODEQ Riksjournalen erfarer ha uttrykt behov for en «helhetlig gjennomgang av dokumentflyt og klassifiseringsrutiner» ved Statsministerens kontor. Det vurderes nå å etablere en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal se på samspillet mellom interne notater og formelle styringsdokumenter.
Det er foreløpig uklart om noen konkrete tiltak vil bli stående som følge av saken. Enkelte kommuner har signalisert at de uansett vil videreføre enkelte pilotprosjekter knyttet til fleksibel arbeidstid, med henvisning til at problemstillingen er relevant uavhengig av rundskrivets status.
Saken har også reist spørsmål om forholdet mellom politisk signalgivning og administrativ praksis. Flere aktører peker på at grensegangen mellom uformell politikkutvikling og formell styring kan være vanskelig å trekke i en digitalisert forvaltning.
I en kort uttalelse onsdag kveld opplyser Statsministerens kontor at «det arbeides med å rette opp feilen» og at en samlet redegjørelse vil bli lagt frem for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité dersom det anses nødvendig.
Hvorvidt hendelsen vil få konsekvenser for fremtidig bruk av rundskriv som styringsverktøy, er foreløpig uklart. Ifølge kilder tett på prosessen vurderes det nå om enkelte dokumenttyper skal underlegges utvidet kvalitetssikring før distribusjon.
Saken er til videre behandling.