Ordning for midlertidig unntak fra normal funksjon under utprøving i flere kommuner
Et nytt offentlig initiativ åpner for at innbyggere kan søke om tidsavgrenset unntak fra krav om normal funksjon i perioder med dokumentert lav kapasitet. Tiltaket omtales som et forsøk på å systematisere en situasjon flere aktører mener allerede er utbredt.
Av Sindre Kvale.
Publisert 12. februar 2026.
Et statlig direktorat med ansvar for befolkningens samlede funksjonsevne har denne uken sendt ut retningslinjer for en pilotordning som gir innbyggere adgang til å søke om midlertidig unntak fra det som i dokumentene omtales som «forventet normal funksjon». Ordningen skal prøves ut i seks kommuner fra høsten, i tett samarbeid med kommunal førstelinje og et NAV-nært forvaltningsmiljø.
Ifølge direktoratets interne vurderinger har en økende andel av henvendelsene til kommunale tjenester det siste året dreid seg om redusert kapasitet, uten at dette nødvendigvis faller inn under eksisterende kategorier for sykdom, arbeidsuførhet eller sosiale ytelser. Flere aktører peker på at dagens regelverk i liten grad gir rom for å anerkjenne perioder med lav funksjon som ikke kan knyttes til en konkret diagnose.
Den nye ordningen skal, etter planen, etablere en søknadsbasert prosess der innbyggere kan dokumentere midlertidig redusert evne til å opprettholde det som beskrives som «ordinær samfunnsdeltakelse». Søknadene skal behandles av kommunal førstelinje etter en standardisert vurderingsmal utviklet av direktoratet i samarbeid med et tverrfaglig utvalg.
I et notat som er gjort tilgjengelig for kommunene, heter det at ordningen ikke er ment å erstatte eksisterende velferdsordninger, men å «fylle et rom mellom full funksjon og formell svikt». Det presiseres at unntaket ikke innebærer fritak fra alle forpliktelser, men en justering av forventningsnivå i en avgrenset periode.
En seniorrådgiver i direktoratet bekrefter at bakgrunnen for tiltaket er sammensatt.
«Vi ser at mange innbyggere i perioder opplever lav kapasitet uten at dette nødvendigvis kvalifiserer for tradisjonelle ytelser. Ordningen skal bidra til forutsigbarhet, både for den enkelte og for forvaltningen,» sier rådgiveren, som understreker at tiltaket fortsatt er under utvikling.
Søknadsprosessen skal etter planen være digital, med mulighet for fysisk oppmøte for dem som ikke kan benytte elektroniske løsninger. Det er foreløpig uklart hvilke dokumentasjonskrav som vil gjelde utover en egenvurdering supplert med eventuell uttalelse fra fastlege, arbeidsgiver eller annen relevant instans.
Flere kommuner har meldt seg som pilotkommuner, blant annet med begrunnelse i at førstelinjen allerede håndterer et betydelig antall saker der lav kapasitet er en underliggende faktor. Ifølge en kommunalsjef i en mellomstor kommune på Østlandet har ansatte i førstelinjen lenge savnet et mer presist verktøy.
«Vi har i dag mange samtaler med innbyggere som sier de ikke fungerer som normalt, men som ikke passer inn i eksisterende kategorier. Det skaper usikkerhet både for dem og for oss. Et tydelig rammeverk kan gjøre vurderingene mer ensartede,» sier kommunalsjefen.
Ordningen innebærer at innvilget unntak fra normal funksjon skal registreres i en tidsavgrenset periode, normalt mellom to og tolv uker. I denne perioden kan det gjøres justeringer i krav knyttet til arbeidssøking, møteplikt eller deltakelse i ulike tiltak. Det understrekes samtidig at unntaket ikke gir rett til nye økonomiske ytelser, men kan påvirke hvordan eksisterende krav praktiseres.
Flere aktører i NAV-nært miljø har uttrykt forsiktig støtte til initiativet, samtidig som det pekes på behovet for tydelige avgrensninger. En kilde tett på prosessen sier at det vil være avgjørende å sikre at ordningen ikke utvikler seg til en generell ventil for misnøye.
Vi må anerkjenne at normal funksjon ikke alltid er konstant, men vi kan heller ikke gjøre unntaket til hovedregel.
Seniorrådgiver i direktoratet
Direktoratet har opprettet et eget utvalg som skal følge pilotprosjektet og rapportere på effekter, både for den enkelte og for tjenesteapparatet. Blant spørsmålene som skal utredes, er hvorvidt ordningen kan bidra til redusert press på helse- og velferdstjenester, og om den kan forebygge mer omfattende frafall fra arbeidsliv og utdanning.
Det er også reist spørsmål om hvordan begrepet «normal funksjon» skal forstås. I høringsrunden som ble gjennomført i forkant av pilotene, etterlyste flere fagmiljøer en klarere definisjon. Direktoratet har valgt å beholde en relativt åpen formulering, med henvisning til at funksjonsevne varierer mellom individer og livsfaser.
Ifølge interne dokumenter skal vurderingen ta utgangspunkt i «forventet funksjonsnivå i lys av den enkeltes situasjon», noe som i praksis overlates til saksbehandlerens skjønn innenfor gitte rammer. Flere aktører peker på at dette kan skape ulik praksis mellom kommuner.
En representant for et fagforbund innen kommunal sektor uttaler at ordningen potensielt kan bidra til økt arbeidsbelastning i førstelinjen.
«Det er positivt at man forsøker å ta tak i en reell problemstilling, men vi må være oppmerksomme på at nye vurderingskategorier også krever ressurser. Saksbehandlerne må få tid og kompetanse til å gjøre disse vurderingene på en forsvarlig måte,» sier representanten.
Samtidig peker enkelte eksperter på at tiltaket kan ses som et uttrykk for en bredere utvikling i forvaltningen, der man i økende grad søker å standardisere erfaringer som tidligere ble håndtert uformelt. Perioder med lav kapasitet har tradisjonelt vært løst gjennom dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, eller gjennom individuelle tilpasninger uten formell registrering.
Ved å etablere en søknadsordning, bringes disse periodene inn i et system med registrering, vurdering og tidsavgrensning. Flere aktører peker på at dette kan gi økt forutsigbarhet, men også bidra til å formalisere tilstander som tidligere ble forstått som midlertidige og selvregulerende.
Direktoratet understreker at pilotene skal evalueres grundig før eventuelle nasjonale anbefalinger gis. Det er foreløpig uklart om ordningen vil bli permanent, eller om den kun vil fungere som et midlertidig tiltak i en periode med økende henvendelser om redusert kapasitet.
I en pressemelding heter det at «målet er å sikre en mer nyansert tilnærming til funksjon og deltakelse i samfunnet», samtidig som man opprettholder grunnleggende forventninger til aktivitet. Hvordan denne balansen skal operasjonaliseres i praksis, er til videre behandling.
Pilotprosjektet starter til høsten, og det er varslet at en foreløpig statusrapport vil foreligge seks måneder etter oppstart. Flere aktører peker på at erfaringene fra kommunene vil være avgjørende for den videre utviklingen av ordningen, men det er foreløpig uklart hvilke kriterier som vil veie tyngst i en samlet vurdering.