Jeg har levd lenge nok til å vite at noen ting ikke skal aksepteres. Kløende merker i klær er et folkehelseproblem som koster samfunnet dyrt, og nå er det på tide at politikerne våkner.
Av Gunnhild Skarpnes, pensjonist, Brumunddal.
Publisert 20. februar 2026.
I 67 år har jeg kjøpt klær. I 67 år har jeg klippet ut merker. I 67 år har jeg måttet bruke saks, neglsaks, eller i desperasjon – tennene – for å fjerne disse helvetes lappene som henger igjen overalt. På nakken. I siden. Bak i bukselinningen. Som om klesbutikkene tror vi trenger påminnelse om at vi har på oss en genser.
Men nå er det nok. Jeg har regnet på det. Hvis jeg bruker ti minutter på å klippe ut merker fra hver eneste ting jeg kjøper – og jeg kjøper kanskje tjue plagg i året – så har jeg brukt 200 minutter årlig på dette tøvet. Det er over tre timer. Ganget med 67 år blir det over 200 timer. Ni døgn av mitt liv har gått med til å kjempe mot tekstilindustriens merkelapper.
Og jeg er ikke alene. Ifølge min egen undersøkelse blant damene i bingohallen bruker den gjennomsnittlige nordmann minimum fem minutter per plagg på merkeklipping. Med fem millioner innbyggere som kjøper klær, snakker vi om milliarder tapte arbeidstimer årlig. Dette er en skjult kostnad for samfunnet som ingen snakker om.
Men det er ikke bare tiden. Det er helsen. Merkelappene klør. De gnager. De lager rød hud, utslett, og i verste fall infeksjoner når folk klør seg blodig. Hudkremer, antiseptikk, legebesøk – alt dette belaster helsevesenet. Fastlegene våre er overarbeidet, og her står folk i kø fordi de har klort seg i stykker på en «100% bomull, vaske ved 40 grader»-lapp som kunne vært trykt direkte på stoffet.
Det finnes teknologi for å trykke informasjon på innsiden av klær. Men klesbransjen velger merkelapper fordi det er billigere. Gunnhild Skarpnes
Jeg har skrevet brev. Jeg har klaget i butikken. Jeg har sendt epost til Cubus, Hennes & Mauritz, og KappAhl. Ingenting skjer. De svarer høflig at «vi tar tilbakemeldingen til etterretning», men neste gang jeg handler er merkene like plagsomme som før.
Så nå går jeg til politikken. Jeg har stemt på alt mulig opp gjennom årene – Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet – men heretter stemmer jeg MDG. Miljøpartiet de grønne. Men bare hvis de gjør én ting: forbyr kløende merkelapper i klær.
Jeg vet hva folk tenker. «Gunnhild, MDG er opptatt av klima og miljø, ikke merkelapper.» Men det er nettopp derfor dette passer perfekt. For vet dere hva som er miljøfiendtlig? Millioner av små plastbiter som folk klipper av og kaster hver eneste dag. Disse lappene havner i naturen, i havet, i magen på fugler og fisk. Mikroplast starter ikke bare i vaskemaskiner – det starter i søppelbøtta di etter at du har kjøpt ny undertøy.
Og hvis MDG nekter å ta dette på alvor, da vet jeg at de ikke egentlig bryr seg om vanlige folks hverdag. Da er de bare opptatt av symbolpolitikk og grønne slagord. Men jeg gir dem en sjanse. Ta kampen mot kløemerker, MDG. Få det inn i programmet. Jeg lover at jeg – og damene i bingohallen – stemmer på dere i 2027.
Ellers blir det kanskje tid for et nytt parti. Merkefritt Norge. Jeg ser for meg valgkampen allerede: «Slutt å klø – stem MFN.»