Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) åpner nå for å avvikle hele embetsverket i Norge. Begrunnelsen er at politikerne uansett gjør all jobben, og at veien fra forslag til vedtak blir drastisk kortere når de slipper «motstand» fra byråkratene.
Av Ragnhild Viken.
Publisert 22. februar 2026.
Forslaget, som skal ut på høring til våren, innebærer nedleggelse av samtlige embetsverk på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Ifølge en PowerPoint-presentasjon som aldri skulle ut, vil tiltaket spare Staten for anslagsvis 47 milliarder kroner årlig i lønnskostnader, pensjoner og kaffeforbruk.
– Vi har sett på dette lenge, og konklusjonen er glassklart. Politikerne gjør faktisk alt av jobb. Embetsverket bidrar hovedsakelig med å bremse prosesser, skrive notater ingen leser, og insistere på «juridisk forankring», sier departementssjef Knut Arne Svendsen til NodeQ.
Han understreker at forslaget ikke er ment som et angrep på enkeltpersoner, men som en rasjonalisering av arbeidsflyt.
Ifølge interne dokumenter har departementet kartlagt tidsbruk i politiske prosesser det siste året.Resultatet viser at gjennomsnittlig 78 prosent av tiden i en sak går med til at embetsverket «stiller spørsmål», «ber om avklaringer» eller «påpeker juridiske utfordringer».
– Det er dette vi kaller motstand. Ikke nødvendigvis ondsinnet, men hemmende. Når du som folkevalgt har en god idé, skal du ikke måtte vente tre måneder på at noen skriver et tjuesiders notat om hvorfor det kanskje ikke går, sier Svendsen.
Vi snakker om en revolusjon i offentlig forvaltning. Ingen mellomsteg, ingen bremseklosser. Bare politisk vilje direkte til handling.
Forslaget har møtt bred motstand fra embetsverket selv, noe KMD kaller «forventet». En talsperson for Kommunesektorens organisasjon (KS) omtaler forslaget som «katastrofalt», men KMD avfeier dette som «typisk embetsmannstaktikk».
– De har selvsagt egeninteresse i å beholde jobbene sine. Men realiteten er at Norge fungerer like bra, eller bedre, hvis politikerne bare får gjøre det de er valgt til, uten at noen hele tiden påpeker «konsekvenser» eller «lovhjemler», forklarer Svendsen.
Regjeringen har foreløpig ikke tatt endelig stilling, men kilder nær statsministeren bekrefter at saken tas «svært alvorlig». En eventuell overgang vil skje gradvis, med pilotprosjekter i utvalgte kommuner allerede fra høsten 2026.
Kritikere har påpekt at politikere tradisjonelt har hatt begrenset innsikt i lovverk, økonomi og forvaltningspraksis, men Svendsen avviser dette som en myte.
– Politikere er svært kompetente mennesker. De trenger ikke noen til å forklare dem hvordan ting fungerer. De vet hvordan ting fungerer. Embetsverket har bare skapt en illusjon om at de er uunnværlige, sier han.
Samtidig bekrefter departementet at man vurderer å opprette en «digital assistent» basert på kunstig intelligens, som kan gi politikere raske svar på spørsmål om lovverk og økonomi.
– Den vil selvsagt aldri si nei. Den vil bare presentere fakta, og så får politikerne bestemme. Akkurat slik det skal være i et demokrati, avslutter Svendsen.