Innbyggere i Sogndal, Florø og Volda får fra neste måned tilbud om å justere deler av sin offentlige identitet for å lette kommunens sakslast. Pilotprosjektet er del av en nasjonal satsing på mer «bærekraftig innbyggerforvaltning».
Av Maria Nordheim.
Publisert 11. februar 2026.
Et nytt pilotprosjekt som startes opp i tre vestlandskommuner i mars, skal teste ut ordninger der innbyggere frivillig kan tilpasse deler av sin registrerte identitet til kommunens administrative kapasitet. Målet er å redusere ressursbruken knyttet til komplekse saksbehandlingsprosesser.
Prosjektet, som går under navnet «Harmonisert innbyggertilpasning 2026», ble presentert i en pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet fredag ettermiddag. I meldingen beskriver departementet ordningen som et «nødvendig tiltak for å sikre bærekraftig saksbehandling i en tid med stramme kommunebudsjetter og stadig mer komplekse innbyggerbehov».
Bakgrunnen for pilotprosjektet er flere år med økende saksmengde i norske kommuner, særlig knyttet til tilfeller der innbyggernes registrerte informasjon avviker fra lokale systemer eller krever manuell oppfølging. Ifølge departementets egne tall brukte norske kommuner samlet over 180 millioner kroner i 2024 på ekstra saksbehandling knyttet til såkalte «avvikende identitetsopplysninger».
Sogndal, Florø og Volda er valgt ut som pilotkommuner på bakgrunn av demografiske og geografiske kriterier. Alle tre kommunene har gitt sin tilslutning til prosjektet, og kommunestyrene vedtok deltakelse i november 2025. Ordningen skal være frivillig for innbyggerne, men kommunene opplyser at det vil bli gitt økonomiske insentiver i form av rabatter på kommunale tjenester for dem som deltar.
Vi ser dette som en unik mulighet til å modernisere forholdet mellom innbygger og kommune. Det er ingen tvang, men vi håper folk ser verdien av å bidra til mer effektiv forvaltning.
Arne Lid, kommunedirektør i Sogndal
Konkret innebærer ordningen at innbyggere kan velge å endre eller forenkle deler av sin offentlige identitet som ofte skaper merarbeid for kommunen. Dette kan dreie seg om sammensatte navn, dobbelt statsborgerskap, uvanlige fødselsdatoer eller andre opplysninger som krever manuell registrering i lokale systemer. I stedet tilbys det å registrere seg med en såkalt «funksjonell identitet» som er bedre tilpasset kommunens IT-systemer.
Deltakerne i pilotprosjektet vil få utstedt et eget ID-kort som viser deres tilpassede identitet. Kortet kan brukes i kontakt med kommunen, men har ingen juridisk gyldighet utover det. Den ordinære identiteten vil fortsatt gjelde i alle andre sammenhenger, inkludert kontakt med statlige etater, banker og arbeidsgivere.
Ifølge KS, som har vært rådgivende i utviklingen av prosjektet, er ordningen nøye utredet juridisk. Det er imidlertid flere juridiske eksperter som stiller spørsmål ved konsekvensene.
Professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen, Kari Moen, er skeptisk til ordningen. Hun peker på at det kan oppstå situasjoner der innbyggere må forholde seg til ulike identiteter i ulike deler av det offentlige systemet, noe som kan skape forvirring og rettsusikkerhet.
– Selv om ordningen i utgangspunktet er frivillig, kan det oppstå et press på innbyggere til å delta hvis det gir økonomiske fordeler eller raskere saksbehandling. Det er også uklart hvordan dette vil påvirke rettssikkerheten i klagesaker, sier Moen til Riksjournalen.
Kommunal- og distriktsdepartementet avviser kritikken og understreker at prosjektet har gjennomgått grundige juridiske vurderinger. I en e-post til Riksjournalen skriver statssekretær Jonas Holt at ordningen er «et frivillig tilbud som skal gjøre hverdagen enklere både for innbyggere og kommune».
– Vi er trygge på at dette er innenfor gjeldende lovverk. Det er viktig å huske på at dette bare gjelder i kontakt med egen kommune, og at den juridiske identiteten fortsatt er den samme, skriver Holt.
Pilotprosjektet skal evalueres i desember 2026, og departementet har varslet at ordningen kan rulles ut nasjonalt dersom erfaringene er positive. Det er satt av totalt 12 millioner kroner til gjennomføring og evaluering.
I Sogndal kommune har det allerede kommet inn over hundre forhåndsregistreringer fra innbyggere som ønsker å delta. Kommunedirektør Arne Lid sier til Riksjournalen at responsen har vært bedre enn forventet.
– Vi har fått positiv tilbakemelding fra flere innbyggere som ser nytten av ordningen. Mange har uttrykt at de uansett opplever at kommunen bruker en forenklet versjon av navnet deres i systemene, så de ser det som praktisk å formalisere dette, sier Lid.
Blant dem som har meldt seg på, er innbyggere med lange eller sammensatte etternavn, personer med dobbelt statsborgerskap, og noen med fødselsdatoer som faller på 29. februar. Sistnevnte gruppe er spesielt interessant for kommunen, ettersom skuddårsdatoer har vist seg å skape problemer i flere IT-systemer.
Florø kommune har derimot møtt mer motstand. På et innbyggermøte i forrige uke stilte flere kritiske spørsmål ved ordningen, og det er opprettet en Facebook-gruppe som mobiliserer mot deltakelse. Gruppen har over 300 medlemmer.
– Vi mener dette er et trist uttrykk for hvordan offentlig sektor nå skal effektiviseres på bekostning av innbyggernes grunnleggende rettigheter. Det er kommunen som må tilpasse seg folk, ikke omvendt, sier gruppeleder Marit Sande.
Volda kommune har foreløpig ikke gått ut med informasjon om ordningen til innbyggerne, og venter på nærmere retningslinjer fra departementet. Ordfører Rune Hauge opplyser at kommunestyret vil behandle detaljene i mars.
I evalueringen av pilotprosjektet skal det blant annet kartlegges hvor mange som benytter seg av ordningen, hvilke typer identitetsendringer som er mest vanlige, og om dette faktisk fører til redusert saksbehandlingstid. Det skal også gjennomføres en brukerundersøkelse blant deltakerne for å kartlegge deres opplevelse av ordningen.
Departementet har varslet at det vil følge prosjektet tett, og at det kan gjøres justeringer underveis dersom det skulle vise seg nødvendig. Det er foreløpig ikke besluttet om ordningen eventuelt skal gjøres permanent eller utvides til andre kommuner.