Ny digital handelsplass for ubrukte strategiplaner etablert i Oslo
En ny handelsplattform for omsetning av ubrukte strategiplaner mellom offentlige etater ble denne uken lansert av et konsortium av Oslo-baserte konsulentselskaper. Plattformen, som opererer under navnet Planbørsen, skal effektivisere sekundæromsetningen av strategidokumenter som ikke ble implementert i primærvirksomheten.
Av Iver Malvik.
Publisert 13. februar 2026.
Markedet for strategiske styringsdokumenter har over flere år vært preget av betydelig akkumulert volum. Ifølge tall fra konsortiet ble det i perioden 2018–2024 produsert anslagsvis 14 600 strategiplaner på tvers av statlige og kommunale virksomheter. Av disse ble 38 prosent enten ikke iverksatt eller kun delvis operasjonalisert.
Planbørsen anslår at den latente bokførte verdien av disse dokumentene, målt i fakturerte konsulenttimer, utgjør mellom 4,2 og 6,8 milliarder kroner. Plattformen legger til rette for strukturert omsetning av disse planene, kategorisert etter sektor, ambisjonsnivå og grad av ferdigstilt konsekvensanalyse.
Lanseringen ble umiddelbart fulgt av økt aktivitet blant større rådgivningsmiljøer i Oslo. Tre av de fem største konsulentselskapene innen offentlig sektor rapporterte samme dag om økt etterspørsel etter bistand knyttet til «strategisk reallokering». Indeksen for konsulentrelatert omsetning i offentlig sektor (KOS-indeksen) steg 2,3 prosent i løpet av handelsdagen.
Administrerende direktør i Planbørsen, Sindre Haugstad, opplyser at plattformen allerede har registrert 412 planer for salg.
– Vi ser et modent marked. Offentlige virksomheter sitter på gjennomarbeidede dokumenter med høy metodisk kvalitet. Det er samfunnsøkonomisk rasjonelt å muliggjøre gjenbruk fremfor nyproduksjon, sier Haugstad.
Vi ser et modent marked. Offentlige virksomheter sitter på gjennomarbeidede dokumenter med høy metodisk kvalitet. Det er samfunnsøkonomisk rasjonelt å muliggjøre gjenbruk fremfor nyproduksjon. Sindre Haugstad, administrerende direktør i Planbørsen
Prisingsmodellen er basert på en kombinasjon av dokumentlengde, antall vedlegg og kompleksitetsindeks. Kompleksitetsindeksen beregnes ved hjelp av en proprietær algoritme som vekter forekomsten av begreper som «tverrsektoriell samhandling», «robusthetsanalyse» og «langsiktig bærekraftig retning». Planer med høy språklig tetthet prises i gjennomsnitt 27 prosent høyere enn planer med mer operasjonell utforming.
I første fase retter plattformen seg primært mot etater med pågående omstillingsprosesser. En gjennomgang av tilgjengelige dokumenter viser at 61 prosent av planene er utviklet i forbindelse med tidligere reformer som senere ble omdefinert eller avviklet. Blant de mest etterspurte kategoriene er «Helhetlig digital transformasjon 2021–2025» og «Strategisk veikart for innovativ tjenesteutvikling».
Markedets umiddelbare reaksjon har vært preget av nøktern optimisme. Flere økonomer peker på at offentlig sektor årlig bruker betydelige midler på strategiarbeid uten at dette nødvendigvis resulterer i målbare effekter. Planbørsen representerer, ifølge dem, en formalisering av en allerede eksisterende praksis.
Senioranalytiker i rådgivningsmiljøet Øst Analyse, Ragnhild Moe, mener lanseringen er et uttrykk for økt kapitaldisiplin.
– Når planproduksjon i praksis fungerer som en investeringskategori, må man også ha et sekundærmarked. Det gir bedre transparens rundt avkastning på strategisk kapital, sier Moe.
Hun viser til beregninger som indikerer at gjennomsnittlig kostnad per ferdigstilt strategiplan i statlig sektor ligger på 3,4 millioner kroner, inkludert intern ressursbruk. Dersom 30 prosent av disse planene kan omsettes videre med en gjennomsnittlig gjenkjøpsrate på 45 prosent av opprinnelig kostnad, vil det kunne frigjøre rundt 1,5 milliarder kroner over en fireårsperiode.
Forklaringsforsøkene på hvorfor markedet har oppstått nå, peker i flere retninger. For det første har kravene til dokumentasjon og sporbarhet økt betydelig etter innføringen av nye styringsparametere i 2023. For det andre har budsjettmessig press i flere sektorer skapt insentiver for å redusere dobbeltarbeid.
Planbørsen opererer med et standardisert klassifiseringssystem. Hver plan gis en implementeringsgrad fra 0 til 5, der 0 indikerer at planen kun har vært gjenstand for høringsrunde, mens 5 tilsvarer full operasjonalisering. Dokumenter med implementeringsgrad 1 eller 2 er mest ettertraktet, ettersom de ifølge plattformen representerer «betydelig uforløst potensial».
I tillegg tilbys en tjeneste for «konseptuell tilpasning», der kjøper kan få endret geografisk referanse og sektorspesifikke betegnelser mot et tillegg på 12 prosent av kjøpesummen. Ifølge selskapet skjer dette uten at den overordnede strategiske arkitekturen påvirkes.
Reaksjonene fra offentlige ledere har så langt vært avventende. Flere departementer bekrefter at de vurderer å registrere eldre planer for salg, men understreker at dette må skje innenfor gjeldende regelverk.
En avdelingsdirektør i en større statlig etat, som ikke ønsker å bli navngitt, opplyser at etaten sitter på «et betydelig planlager».
– Vi har dokumenter som fortsatt er metodisk solide, men som ble utviklet under andre politiske føringer. En strukturert markedsplass kan være en måte å realisere restverdien på, sier vedkommende.
Kritiske røster har foreløpig vært få, men enkelte forvaltningsjurister peker på at strategiplaner ofte inneholder sektorspesifikke forutsetninger som kan være krevende å overføre direkte. Planbørsen opplyser at alle dokumenter gjennomgår en anonymiserings- og kompatibilitetssjekk før publisering.
På makronivå anslår konsortiet at markedet for ubrukte strategiplaner kan nå en årlig omsetning på 850 millioner kroner innen 2028. Prognosen bygger på en forventet vekstrate på 14 prosent årlig, drevet av økende kompleksitet i offentlig styring og hyppigere omorganiseringer.
Flere Oslo-baserte konsulentselskaper har allerede varslet at de vil tilby egne finansielle instrumenter knyttet til planporteføljer. Blant annet vurderes det å etablere fond som investerer i høyt komplekse dokumenter med lav implementeringsgrad, basert på antagelsen om at slike planer har størst oppside ved reaktivering.
Planbørsen selv planlegger å lansere en tilhørende indeks, Strategiplanindeksen (SPI), som skal måle prisutviklingen på tvers av sektorer. Første versjon av indeksen publiseres i andre kvartal.
En av de første planene som ble lagt ut for salg, beskriver en helhetlig transformasjon av en etat som siden har skiftet navn og mandat to ganger.
Videre utredning av regulatoriske forhold pågår, og flere departementer har varslet at de vil følge utviklingen tett. Plattformens eiere opplyser at de er i dialog med både Riksrevisjonen og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring om eventuelle rapporteringskrav.
Markedet for strategisk kapital har med etableringen av Planbørsen fått en tydeligere struktur. Hvorvidt sekundæromsetningen vil bidra til mer effektiv ressursbruk, eller primært til økt omsetningshastighet i dokumentproduksjonen, gjenstår å se. En samlet vurdering ventes når første årsrapport foreligger.