Det begynte som en rar demo på en teknologimesse i Lillestrøm. Nå står unge menn i kø for å kjøpe et headset som lover “terapi for undertrykte lyster” gjennom virtuell gjørmebryting, med puls, grynting og applaus fra et digitalt publikum.
Av Even Borge.
Publisert 15. februar 2026.
Startupen BakkeNull, registrert i et kontorfellesskap mellom et sykkelverksted og en bokhandel, selger systemet under navnet MyrX. Konseptet er enkelt: Du tar på deg brillene, velger avatar og går inn i en simulert gjørmearena der du kan “slippe løs sosialt nedstengt energi” mot andre brukere.
Selskapet beskriver det som en emosjonell ventil. Kritikerne kaller det en kommersialisert fantasimaskin med abonnement og algoritmisk avhengighet. Begge parter er enige om én ting: salget går langt over alle prognoser, særlig blant menn mellom 19 og 34 år.
Ifølge en PowerPoint som aldri skulle ut, sendt anonymt til redaksjonen, gikk MyrX fra 1.200 forhåndsbestillinger til 48.000 aktive abonnement på seks uker. Samme presentasjon viser at “forlenget nattbruk” er den mest lønnsomme atferden, med egne belønninger mellom klokken 01.00 og 04.30.
Flere psykologer reagerer ikke først på gjørmen, men på språket. Når et forbrukerprodukt presenteres som terapi uten dokumentert klinisk effekt, flyttes grensen mellom behandling og underholdning. Professor i digital atferd ved det fiktive Vestnorsk Institutt for Kognitiv Beredskap, Eilif Morken, sier at mange brukere oppfatter systemet som helsehjelp fordi onboarding-videoen bruker ord som “regulering”, “forløsning” og “integrasjon”.
Morken peker på at brukerreisen er designet som et behandlingsforløp, med nivåer kalt “erkjennelse”, “utløsning” og “etterglød”. Han mener dette er et bevisst grep for å gi kommersiell aktivitet medisinsk aura. BakkeNull avviser kritikken og sier de “aldri har hevdet å erstatte profesjonell hjelp”, men innrømmer at de “låner begreper folk kjenner igjen”.
“Vi ser en ny type digital overkompensasjon der skam selges tilbake som premiumfunksjon.”
På innsiden av appen er økonomien aggressiv. Basispakken gir tre kamper per kveld. Vil du ha “dyp nedregulering”, må du kjøpe MyrX Plus. Vil du møte “elitebrytere med autentisk respons”, må du opp på Ultra. En person med tilgang til kaffemaskinen hos BakkeNull beskriver modellen som “treningssenter, datingapp og kasinologikk i samme trakt”.
Flere brukere forteller at de først lo av produktet, deretter brukte det hver kveld. En 23-åring fra Romerike sier han sov bedre i starten, men etter to måneder ble han rastløs uten headset. “Når jeg legger meg uten en kamp, føles kroppen uferdig,” sier han. Redaksjonen har anonymisert alle private kilder.
Utviklingen skjer nå raskere enn myndighetene rekker å formulere seg. Helsedirektoratet vil ikke kommentere enkeltselskaper, men bekrefter at de følger “nye digitale praksiser med terapeutisk språkføring”. I samme svarbrev nevnes bekymring for produkter som bygger forretningsmodell på følelsesmessig dysregulering, uten krav til faglig dokumentasjon eller minimumsstandard for skadeforebygging.
Midt i veksten har BakkeNull startet pilot med videregående skoler, der rådgivere kan tilby “frivillig avreagering i kontrollerte omgivelser” etter eksamensstress. Forslaget har fått reaksjoner fra både foreldre og lærere som spør hvorfor et produkt med nattlige belønningssløyfer i det hele tatt vurderes i skolen. Selskapet svarer at skoleversjonen er “mindre intens” og uten publikumseffekter.
MYRX_CLINICAL_MODE=false; REWARD_WINDOW=01:00-04:30; retention_target=0.78
Problemet for kritikerne er at tallene peker én vei. Mens andre norske VR-produkter sliter med lønnsomhet, vokser MyrX i et tempo investorer beskriver som “sjelden i nordisk konsumentteknologi”. I januar hentet BakkeNull ny kapital fra fond som tidligere satset på søvnapper, kosttilskudd og mikrotrening. Nå bygges en egen “arena-motor” for flerspråklig ekspansjon.
Det skaper en klassisk teknologikonflikt: Hvis mange opplever kortsiktig lindring, hvor mye skade kan samfunnet akseptere før noen griper inn. Flere fagfolk etterlyser i det minste ærlig merking, der ordet terapi fjernes fra markedsføringen og nattlige belønningssystemer begrenses. Andre mener voksne brukere må få gjøre som de vil, også når valgene ser dumme ut på utsiden.
I kulissene har Diskriminerings- og Digitaliseringsnemnda i den fiktive kommunen Nyrud varslet høring om “psykologisk mørk design” i forbrukerapper. Der kan BakkeNull bli bedt om å forklare hvorfor produktet belønner emosjonell eskalering mer enn nedtrapping. Selskapet sier de ønsker dialog og hevder at “intensitet ikke er det samme som skade”.
Det mest slående er kanskje hvor fort normaliseringen skjer. På seks uker har virtuell gjørme gått fra intern bransjevits til samtaletema på treningssentre, campus og pauserom. Når et headset selges som selvhjelp, maskulinitet og kveldsvane samtidig, får du ikke bare en ny gadget. Du får en ny sosial vane med månedlig trekk.
Og når den vanen først sitter, er det sjelden gjørmen som slipper taket først.