Fra 1. januar blir det ulovlig å reparere egne klær uten å betale skatt på arbeidsverdien. Alle som lapper, syr eller stopper egne plagg, må føre dette som inntekt — og risikerer å miste klærne hvis de ikke betaler.
Av Iver Malvik.
Publisert 21. februar 2026.
Det nye regelverket, som ble vedtatt i stillhet før jul, definerer all «ærverving av egen eller andres tid» som skattepliktig inntekt. I praksis betyr det at hver gang du syr i en knapp eller stopper et hull i sokken, har du utført et arbeid som skal skjønnstakseres av din lokale NAV-rådgiver.
— Vi ser dette som en naturlig utvidelse av eksisterende skatteregler, sier statssekretær Morten Vindheim i Finansdepartementet. — Hvis du hadde betalt en skredder for å sy i knappen, ville det vært økonomisk aktivitet. Når du gjør det selv, sparer du penger. Den besparelsen er i realiteten en inntekt.
Ifølge departementets egen beregning vil en gjennomsnittsnordmann ha en årlig «egenprodusert klesinntekt» på mellom 8 000 og 15 000 kroner, avhengig av hvor flink man er med nål og tråd.
NAV har allerede startet opplæring av sine ansatte i tekstilvurdering. Rådgivere skal lære seg å skjønnstaksere alt fra enkle stoppearbeider til avanserte sømmer, og beregne markedspris basert på hva en profesjonell aktør ville tatt betalt.
— Det er ikke lett, innrømmer NAV-direktør Elisabeth Holte. — Men vi har utviklet en database med standardpriser. En knapp koster 45 kroner, et hull i sokken 120 kroner, og et lappet kne i bukse starter på 380 kroner. Alt skal selvfølgelig justeres for inflasjon.
Jeg har spent 60 år av livet mitt med å lappe klær. Nå forteller de meg at jeg skylder staten en halv million. Astrid Johansen, pensjonist
For folk som ikke kan betale skatten på sin egenproduserte klesinntekt, blir konsekvensene brutale. Plaggene skal ifølge loven «tilfalle staten» og deretter destrueres.
— Vi kan ikke ha ulovlig reparerte klær i omløp, forklarer Vindheim. — Det ville undergrave hele systemet. Hvis folk begynner å tro at de kan lappe sokker uten å betale skatt, hvor ender det da?
Kritikerne er mange. Forbrukerrådet kaller regelverket «vanvittig», mens Tekstilindustriens Landsforening frykter for hva som skjer med den tradisjonelle norske dugnadsånden.
— Neste steg blir vel at vi må betale skatt hvis vi hjelper naboen med å bære inn ved, sier Anne Lise Sørum i Forbrukerrådet. — Dette er absurd. Folk lapper klær fordi de er fattige, ikke fordi de driver svart næring.
Men departementet er ufortrødent. Vindheim viser til at lignende regler allerede finnes for folk som bygger egen hytte eller dyrker egne grønnsaker.
— Vi må være konsistente, sier han. — Enten er alt arbeid skattepliktig, eller så er ingenting det. Vi har valgt det førstnevnte.
NAV har opprettet en egen klagetelefon for folk som mener skjønnstakseringen av deres lappearbeid er feil. Ventetiden er ifølge nettsiden «mellom seks og atten måneder», men alle kan klage så mye de vil.
Tips til brukere: Dokumenter alt arbeid med foto før og etter. Ta vare på kvitteringer for tråd og knapper. Ring NAV før du syr.
I mellomtiden har flere pensjonister begynt å hamstre usydde plagg. En kvinne i Drammen fortalte til NRK at hun nå har tolv poser med sokker med hull i, fordi hun ikke tør å stoppe dem før hun har fått avklart skattestatusen.
— Jeg har spent 60 år av livet mitt med å lappe klær, sa hun. — Nå forteller de meg at jeg skylder staten en halv million. Hvor skal jeg få det fra?
Finansdepartementet har ingen planer om å reversere vedtaket. Tvert imot jobber de nå med et forslag om å utvide regelverket til også å omfatte hjemmelaget mat og egenutført snømåking.